Going "down under"

Heisann!

Da har jeg ankommet Cairns igjen etter to uker i Port Douglas og Wildlife Habitat. Dro dit forrige tirsdag sammen med Therese, Kelly, Lailai og to danske jenter. VI fikk kun lunsj og litt tid til å se oss om i parken første dagen, og dagen etter startet vi å jobbe. Det er en adskillig større park enn de andre to vi har vært på, delt inn i tre områder, grasslands, wetlands og rainforest. Det er fugler i alle varianter og størrelser her, pluss kenguruer og wallabier, koalaer, reptiler, possums, gliders (ekornlignende), bettongs (ser ut som blanding mellom rotte og kanin) quolls, echidna og tre-kenguru (art som lever i treet, ser ut som en bjørn med kengurukropp) Folka der var utrolig hyggelige og godt vante til å ha frivillige der, så vi ble godt mottatt og de var flinke til å dra oss med på ting og gi oss oppgaver. Det ble mye rengjøring, som alle sammen gjorde hver morgen, preparering av mat og foring. Andre ting vi gjorde var blant annet å kutte trær (mat til koala og tre-kenguru) veie dyrene og vedlikehold av parken. Enkelte dager var vi heldige og fikk være med på å mate wallaby babyene. Jeg har aldri vært så veldig vant til fugler, men iløpet av dagene der hadde jeg fugler i alle retninger og kanter rundt meg og jeg måtte også håndtere endel fugler, så det var en god erfaring. Vi fikk frokost og lunsj i parken, og arbeidstiden var fra kl 7 - ca. 14.30. Ettermiddagene gikk med på å ta livet med ro, plaske rundt i bassenget om været tillatte det, dra på stranda eller bare slappe av foran tven, spise middag, skravle med hverandre og så gå tidlig til seng. Det var en rolig plass og ikke mye som skjedde. En populær aktivitet var å gå til butikken, handle mat og kjøpe is på vei hjem. Hver onsdag var det gratis ettermiddagsseiling hos byens yacht club, noe vi benyttet oss av allerede første arbeidsdag. Det ble en trivelig ettermiddag på sjøen sammen med et hyggelig ektepar

Siste kvelden var vi alle sammen ute og spiste middag på en italiensk restaurant. Med vin som tilbehør og gliset på lur ble det starten på en fuktig og morsom aften ute. Kjempetrivelig volunteer-gjeng som jeg kommer til å savne!
Jeg skal nå være i Cairns i fire dager og setter kursen videre tilbake til Sydney til Iwan, der jeg forhåpentigvis også kan jobbe litt før jeg vender nesa hjemover i juni. Etter 8 mnd på reisefot merkes det godt på sparekontoen, Australia er et dyrt land. Trenger alle pengene jeg kan få tak i siden jeg skal tilbake hit igjen og reise mer. Gleder meg til å dra "hjem" til Sydney

Rafting i Tully River med Iwan var forresten kjempegøy!! Etter nesten tre timer på bussen grytidlig om morgenen var vi klare for action! Det var en tøff elv med mange utfordringer, mange fall og mye moro. Guiden fikk oss i vannet flere ganger, både frivillig og ufrivillig, og vi surfet i strykene. Vi satt for det meste framst i båten og var de som fikk mest oppmerksomhet fra vannspruten. Jeg smilte fra øre til øre hele dagen, og fikk trent magemusklene godt. Flott vær og fantastisk dag !! :D Ellers benyttet vi helgen til å slikke sol ved lagunen, spise bedre middag, gå tur og se på film. Koselig helg

Bilder kommer senere

Klemmm

Hei og hopp !

Nå har jeg vært i Cairns i snart to uker, og er hittil mange dyreliv erfaringer rikere! De fire første nettene våre tilbrakte vi på et hostell litt utenfor cairns sentrum, og der praktiserte vi avslapping på høyt nivå! Det regnet endel, da det enda er regnsesong, men innimellom var det opphold, og det skiftet nokså fort, så da ble det endel slaraffenliv i solsenga ved bassenget. Benyttet også litt tid til å bli kjent i sentrum, og henge litt med Ole og Stig som også var i byen. 4.april skiftet vi til et mer sentralt hostell, der vi skal være innlosjert hele oppholdet mens vi arbeider her i Cairns. Det er også det største partyhostellet i området, og vi ble plassert til dårlig strategisk til i forhold til baren, så hver kveld har vi musikk til langt på natt. Vi bor sammen med de andre frivillige, så det er koselig, da vi blir ekstra godt kjent! Vi er totalt 5 stk her i Cairns for øyeblikket.

Dagen etter hadde vi informasjonsmøte angående det frivillige arbeidet vi skal gjøre iløpet av en måned. Første uka skal vi være i Rainforestation nature park rett utenfor Cairns, andre uka i Cairns Wildlife Dome, og de to siste ukene skal vi til Wildlife Habitat i Port Douglas.
I skrivende stund er det siste dagen av den første uka vår, og jeg har hatt det rett og slett fantastisk på rainforestation
Bortsett fra endel rengjøring har vi gjort mye morsomt denne uka! Har lært utrolig mye om koalaer, håndtering og adferd, sosialt liv og drektighet. Parken hadde 16 koalaer, derav 10 hunner og resten hanner, enten som fotokoalaer og/eller avlsdyr. Vi har matet og medisinert dem, sett de parre seg, håndtert og fått kose masse med de. De er noen herlige pelsdotter, og enkelte av de klemte meg så hardt at jeg fikk blåmerker og rifter på armer og skuldre, da de har laaaange klør til å klore seg fast i trærne med. Men så absolutt verdt det! En av koalaene trivdes bedre i armene til oss enn i trærne, og han hadde ikke lyst å gi slipp. Såååå søte Bakdelen er at hannene har en kjertel på brystet som de bruker til å markere territoriet sitt med, og dermed lukter de ganske sterkt, mens hunnene er nærmere luktfri uten kjertel. Er så mye annet jeg kan si om koalaer av det jeg har lært, men da blir det en hel stil dette her, så kan heller skrive litt og litt.

Kosegutten Kip lærte oss å håndtere koalaer

Vi har også lært mye om kenguru og wallabier, da de sprang løse i parken og ble både håndmatet og klappet. Vi ble kjent med et par små også, håndforede wallabybabyer, kalt joey. Disse bor hjemme hos dyrepasserne og får melk på flaske flere ganger om dagen. Dette gjør de for å få dyrene tamme. Den minste het "Honey" og var bare 3 1/2 mnd gammel, bitteliten og utrolig søt. Hun så mer ut som en stor rotte på gulvet, men i "pungen" var hun bare helt bedårende og veldig nysgjerrig. Den største het "Norbit" og var adskillig større, men dersto mer nysgjerrig. Vi fikk matet disse med flaske og ellers kost masse. Fantastisk!

Norbit

Honey

Idag fikk vi være med på å mate krokodillene! De har to store saltvannskrokodiller, en på 5 meter og den andre på 3-4 meter. VI hang kylling på hyssing fra en lang stang, sto over de i høyden og ertet krokodillene opp av vannet. De måtte selvfølgelig jobbe litt for maten! Enorme beist, og for et gap! Vi fikk prøve en gang hver, og det var en utrolig gøy opplevelse! Både krokodiller og frivillige var meget fornøyde med innsatsen :p

Ellers har vi gjort annet parkarbeid og vedlikehold, samt preparert mat og fått foret endel andre dyr, som slanger, øgler, vombats, "frogmouths" som er en type merkelig jaktfugl, cassowary (stor emulignende fugl) skilpadder, quoll (nær slektning av tasmanian devil) og dingoer. Dingoene var som hunder, så de fikk vi også koset endel med. De hadde en stor innhengning og ble aktivisert med en gåtur hver dag og å lete etter gjemte leverbiter rundt om i innhengningen. Totalt sett har det vært en spennende uke med mange nye erfaringer og lærdom, og vi har blitt kjent med mange hyggelige mennesker som alle sammen jobber der fordi de elsker dyr, og ikke for den lusne lønnen. Jeg gleder meg til fortsettelsen i ukene framover

Winnie the Wombat

Tan

Cairns er forresten en flott by, akkurat passe stor, og med en veldig vennlig atmosfære. Trives godt her, og kunne godt tenke meg å finne meg jobb i området her ved senere anledning. Det er mye å ta seg til her om man har lyst, som jungelsafari, fallskjermhopping, rafting, dykking og snorkling i great barrier reef. Vet ikke hvor mye jeg tenker å gjøre nå, orker ikke stresse i denne omgang, da jeg vet jeg skal tilbake til Australia og absolutt har lyst å komme tilbake til Queensland. Mulig det blir rafting den kommende helgen nå, da Iwan kommer på besøk hit fra Sydney, så det kan bli en spennende og koselig helg

Mer oppdatering kommer senere!

Klemmm

Med gode opplevelser og inntrykk fra Fraser, satte vi rumpa på bussen igjen neste dag, med neste stopp for sikte, dog et ufrivillig overnattingsstopp, nemlig Agnes Water, også kalt 1770. Dette viste seg å være et høl av en plass ute i ingenmannsland, så vi tenkte riktig da vi på forhånd hadde bestemt oss for å ikke tilbringe mer enn nødvendig tid her. Da værgudene kun forsynte oss med regn hele dagen, var det ikke annet å gjøre enn å spise middag og henge litt på internett før vi tok tidlig kveld.
Så var det på¨an igjen morgenen etter, enda en bussetappe for slitne bussrumper, opprinnelig til Krombit, en cattle ranch, for enda en overnatting. Verken underskrevne eller Therese hadde noe særlig lyst til å ta denne omveien, og med Leconfield som tidligere erfaring, bestemte vi oss for å ta straka vegen til Airlie Beach istedet. Omsider kom vi oss fram dit og sjekket inn en dag tidligere enn planlagt på Magnums hostel. Her hadde vi to dager til rådighet før vi skulle innta havet. Disse to dagen fylte vi med avslapping, gåtur til butikken langt unna for å handle inn til båtturen, internet og skyping. Mesteparten av tiden gikk med til å ligge langstrak i bikini ved lagunen ved stranda sammen med Ole og Stig

Tirsdag kveld var det to spente, utprega norske landkrabbergikk som gikk ombord på den over 100 fota lange seilskuta Anaconda 3. Vi havnet i lugar nr 1 helt fremst i båten sammen med en tysk og en østerrisk jente. Et glass boblevann, litt snacks og briefing var alt som skjedde denne vakre tirsdagskvelden, mens seilbåten snirklet seg frem utover bølgene mot Whitehaven Beach. Det var romantisk stemning med måneskinn på en stjerneklar himmel, men idyllen sprakk litt på grunn av store bølger, så store bølger at halve båtens nyankomne passasjerer lå strøkne kvalme på dekk etter kun kort tid. Det ga mannskapet en god latter, da ingen av de uheldige hadde trodd de kunne bli sjøsyke ved håndsopprekning kun kort tid før. Sjøen roet seg etterhvert, og det var flere som benyttet seg av sjansen til å sove på dekk i lys av måneskinnet og behagelig avkjølt av den fjærlette sjøbrisen.
Frokost var klokka sju, så her var det ingen nåde for trøtte sovehjerter. Vi benyttet de tidlige morgentimene etter til å nyte synet og gummisanden i land på Whitehaven beach. Og på med stingersuit for å kunne avkjøle seg i vannet, litt pes som det var, men så absolutt verdt det
Vi dro til en annen bukt etterpå der vi fikk snorklet og jeg også fikk mitt første dykk på denne turen. Desverre hadde vær, vind og strømmer de siste dagene gjort sikten dårlig under vann, så med maks 2 meter sikt, ble ikke dette dykket noe særlig minneverdig, dog vi fikk sett både fisker og skilpadder. Av en eller grunn, antageligvis de kroniske bihulene mine, fikk jeg helt forferdelig hodepine etter dykket. Trykket lettet litt utover kvelden, men jeg la meg tidlig med hodepine, og våknet med samme bankende hodeverk. Alikevel ville jeg ikke gå glipp av morgendykket i Great Barrier Reef, så med friskt mot gikk jeg under vann, så både skilpadder og haier og nøt alle korallene, men kom til overflaten igjen med nok en skallebank. Ergelig bestemte jeg meg for å vente med ny dykking til kvelden da det var nattdykk, for det hadde jeg gledet meg noe ekstremt til. Dagens andre dykk var dog siste sjanse til å dykke i korallrevet, og siden mennene i hodet hadde redusert slagkraften såpass, bestemte jeg meg for å bli med likevel. Det var det dummeste jeg har gjort, for slagkraften som ventet meg etterpå var helt på grensen til hva jeg noensinne har opplevd maken til. Jeg ble helt satt ut, klarte knapt å fungere. Skallebanken var så ille at kvalmen bredde seg gjennom hele kroppen og jeg måtte ty til doskåla og deretter overvinne hele greia med å legge med i senga. Noe SÅ frustrerende!!! Tenke seg til, dykking er noe jeg bare elsker å gjøre, og så ille som jeg følte meg etter hvert dykk, det skulle ikke vært lov. Jeg måtte bite i meg skuffelsen og takke nei til nattdykket, og det sved i øynene av å se alle de spente dykkerne gjøre seg klare til havets mørke hemmeligheter. Frustrert gikk jeg til sengs med atter et verkende hode, tung til sinns og med en sliten kropp.
Siste morgenen våknet jeg til min store overraskelse opp med et tilsynelatende fjærlett hode og allerede da bestemte jeg meg for at jeg skulle la være å dykke, da jeg ikke orket å utsette meg for noe mer selvpining. Jeg snorklet istedet, og snorklestedet var helt fantastisk!! Det yrte av liv, fisker i alle størrelser, fasonger og farger, så det var ikke uten grunn at stedet ble kalt "The Aquarium". Jeg storkoste meg i vannet, og snorklet helt tilbake til båten. Her var alle batfishene, store, vennlige fisker som elsker å bli matet. De svømte tett inntil meg og snappet gjerne til fingrene. Jeg fikk matet dem og til og med tatt på dem uten at de brydde seg særlig om det. Utrolig moro. Kuleste fiskene jeg har vært borti ! Therese og jeg hoppet fra båten en god stund, tok bilder og hadde det så moro med fiskene som man kan ha det, før vi måtte levere tilbake alt snorkleutstyr og stingersuitene. Været var noe overskyet, og nattens regn hadde frarøvet noe av soldekkets idyll, så det ble en heller laber tur hjem. Ikke fikk vi prøvd seilet heller, da det var for lite vind til det, og klokka viste noen timer tidligere enn planlagt da vi ankom havnen i Airlie Beach. Men fornøyde var vi, og enige om at det hadde vært en flott tur, dog vi skulle ønske vi hadde sett mer av strendene og øyene..

Det ble to netter til i Airlie Beach, derav en planlagt fuktig kveld "ute" sammen med Ole og Stig, men jeg tror vi var slitne alle mann, for urverket viste midnatt da vi var i seng. Vi utnytta sola ved lagunen på dagtid og motet oss opp til en av våre siste etapper med buss dagen etter.
Mange busstimer senere dagen etter var vi ankommet Townsville, der vi hoppet på ferga over til Magnetic Island med det samme. Her sjekka vi inn på Magnums i Arcadia, visstnok et stykke unna der alle andre fra bussen dro og der det var yrende backpackerliv. Dammit! Men da helsa og bihulene mine ikke hadde lyst å være helt snill med meg disse dagene, var det kanskje bare det beste. Noen backpackere var det der, men det ble heller rolige kvelder, dog med aktiviteter som bingo og trivia som staffen på Magnums var flinke til å arrangere. Siste kvelden var det også et padderace med ordentlige padder plassert i et glassbur midten av en sirkel, og publikum fikk satse penger på den den padden de ville, og så ble glassburet fjernet og første padde over sirkelen vant. Big buisness på Magnetic, og moro for utenforstående å få det med seg!
Vi var uheldig med været de tre første dagene, da regnet ville ingen ende ta. Likevel tok vi mot til oss, nordmenn som vi er, trosset regnbyene og gikk på hikingtur der vi var så heldige å se ville koalaer. De to siste dagene ble vi velsignet med bedre vær, og vi fikk endelig fylt opp med litt brunfarge igjen på stranda. Desverre gjorde været at vi ikke fikk sett like mye av øya som vi hadde lyst til, og ryktene sa den skulle være svært så idyllisk, men regnet la definitivt en demper på den tropiske idyllen rundt det hele.
Herfra tok vi siste bussetappe for en stund til endestoppet Cairns, der jeg nå befinner meg for øyeblikket. Det skal bli godt å tilbringe litt lengre tid her, og jeg ser fram til å begynne å jobbe på dyrereservatet på tirsdag !!

Stoooor klemmmm til alle dere der hjemme!!

|

Da er det absolutt på tide med litt oppdatering igjen, da jeg nå har kommet meg hele østkysten opp til Cairns!

Siste dagene i Byron dro vi på kayaktur, ut på fjorden for å se etter ville delfiner. Vi tok morgenturen fordi vi hørte rykter om at det skulle være den aller beste turen med best sjanser til å se delfiner, men der hadde vi uflaks gitt. Ingen delfiner i sikte, i det hele tatt! Så slitne i armene og skuffet til sinns, men med mange trøstende timstams i magen, takket vi for en tildels fin tur likevel. Kayakoperatøren hadde garanti om en tur til om ingen delfiner hadde lyst å vise seg, så jeg og Amelia bestemte oss for å hive oss med ettermiddagsturen, da det var siste sjanse siden jeg skulle reise tidlig dagen etterpå. Og endelig fikk vi se delfinene! Utrolig moro, dog det brant i armene etter dobbel anstrengelse samme dag, og denne gangen gikk vi smilende derfra

Noosa viste seg å være en liten, rolig plass, der det meste av liv skjedde i baren på hostellet vårt på kveldstid. Vi benyttet dagene der til å gå tur i nasjonalparken der vi speidet etter koalaer og ligge på stranden med surfebrettet ved siden av. Med stor optimisme var planen å surfe, men bølgene var for store og kom for ofte til at jeg klarte å komme meg opp på brettet. Det ble rett og slett for slitsomt for norske nybegynnere, så surfebrettet ble heller brukt som liggeunderlag. Det var surfefestival i den perioden vi var der, så det var mye bra surfing og mange surfekropper å legge øynene på istedet

Neste stopp var Rainbow beach, bare et pitstopp for å komme oss til Fraser Island, verdens største sandøy. Vi hadde til da greit å huke tak i og med lett overtalelse fått med oss to norske gutter fra rommet mitt i Byron Bay, så sammen leide vi en 4WD bil med Therese som vår eneste har-vært-der-før guide. Det viste seg å bli en kjempeflott tur!! Med meg og Stig som de to eneste sjåførene, byttet vi på å cruise bortover den milelange stranda og kjøre hompesafari på skogsstiene. Lake MacKenzie var målet vårt første dagen, en kritthvit strand med speilblankt blått vann, som et eneste stort basseng. Det koset vi oss i mange mange timer og jeg dro derifra med stor sans for ferskvannstrender og et spørsmål om hvorfor det i alle dager ikke finnes flere av slike strender i verden? VI slo camp og satte opp teltene i en stor campingplass kalt Central Station midt i skogen. Med stor iver satte vi igang med dagens middag på den lille campingkomfyren vår, og da mørket falt på innså vi at det kan by på endel utfordringer uten lommelykt. Det var bare Therese som hadde tatt med sin hodelykt, så den gikk på rundgang for å finne fram da vi tok kveld. Synd å si det, men det var ingenting å gjøre i mørket, så vi gikk å la oss rekordtidlig, klokka var bare halv ni, men for å rettferdiggjøre det, så følte hodene våre at klokka var mer. Det å legge seg tidlig innebærer at kroppen våkner tidlig, og det var så tilfelle morgenen etter. Såre i nakken og ryggen av å sove på et ultratynt liggeunderlag sto vi opp for så å finne Ole sovende i bilen. Hvorfor? Av den enkle grunn at den forkjøla Stig hadde snorka så ille at Ole måtte søke dekning for å klare å sove. Skal ikke være greit, stakar.. :p Vi spiste frokost og rigget ned campen, før vi satte oss i bilen ut på nye eventyr. Denne dagen dro vi til Lake Wabby, en grønn innsjø plassert midt i en enorm sanddyne. Vi måtte traske en halvtimes tid for å komme oss til sanddynen, og varme og svette var vi alle veldig glade for å komme fram til innsjøen for å avkjøle oss. Ørkensafari er en varm affære ! Det ble endel timer her før vi pakket sammen sakene og trasket ned til bilen igjen, og derifra tok vi retning mot Eli Creek, en vakker elv der vi kan flyte hele veien ned til sjøen. Og det gjorde vi, eller det vil si de som kunne flyte, derav underskrevne, mens hun kurset de andre i flyteteknikk. Godt og avkjølende avbrekk, da Fraser ikke er egnet for å bade i sjøen. Farlige undervannsstrømmer og et yrende fiskeliv som tiltrekker haier er grunn nok til å la være, og derfor satte vi ekstra stor pris på alle innsjøene og elvene som gjorde en varm dag på Fraser så adskillig mye bedre. Denne kvelden satte vi camp på en campingplass nær stranden, og selv med et mygglys som lyste opp kvelden vår litt mer enn kvelden før, så gikk vi enda tidligere til seng. Klokka var vel slagen knapt åtte før vi la hodene våre ned på dungen med klær som fungerte som hodepute. Vi våknet enda tidligere morgenen etter for å få med oss soloppgangen, men grunnet skyer gikk vi glipp av den. Mette etter frokost kjørte vi avgårde til enden av stranda, til et utsiktspunkt kalt Indian Head, der fikk knipset endel bilder og kjent kiling i magen av å se rett ned i havet fra klippene. På vei tilbake langs stranden stoppet vi ved det kjente skipsvraket og for å kjøle oss ned atter en gang stoppet vi ved Eli Creek igjen. Litt lunsj i kroppen, så suset vi avgårde langs stranda hele veien tilbake til ferga som brakte oss trygt tilbake til land og asfalt. Fornøyde leverte vi bilen tilbake og ekstra glade for at vi hadde behandlet den så godt at vi slapp å betale mer avgifter, vandret vi til hostellet med mange gode minner og opplevelser rikere.

Videre kapittel av østkysten kommer i neste blogg

Da har jeg forlatt Sydney for denne gang. Rart og litt vedmodig må jeg erkjenne..har jo vært hjemmet mitt i fire måneder! Men trøsten er at nye eventyr er like rundt hjørnet, og at jeg skal se mange spennede plasser i tiden framover! Ruta vår går nordover østkysten opp til Cairns med Oz Experience bussen. Ruta har mange stopp underveis, og vi kan hoppe av og på som vi vil, så det er mange muligheter.

Første stoppet var Spot-X og surfcamp, der vi ble innlosjert i grønne "containere" innredet med senger og bad. Det var middag og festligheter på kvelden, men vi nordmenn var for trøtte til å delta på festen, så vi la oss tidlig med morgendagens surfetime i tankene. Klokken 07 dagen etter var vi klare til vår aller første surfetime, dog litt tidlig synes vi, men ikke like tidlig som visse partyløver som ikke klarte å komme seg opp i rett tid. Det fungerte utmerket for oss siden vi bare ble en liten gruppe. Litt briefing måtte til og så fikk vi utlevert hvert vårt surfebrett og moroa kunne begynne! Og det viste seg å være utrolig moro!!! Therese var et naturtalent og sto på brettet fra første forsøk. Jeg var ikke like begavet og falt av endel ganger før jeg endelig klarte å stå, men straks jeg skjønte hva jeg gjorde riktig, og med god hjelp fra surfeinstruktorene ble selvfølelsen bedre, og jeg ble flere bølger inn mot land STÅENDE! Teknikken og stilen min kan man diskutere, men jeg var bare glad jeg klarte å stå! Jeg storkoste meg, dog det var utrolig slitsomt til armer og ben, men det var for moro å gi seg før timen var over ;p Endelig har jeg prøvd Australias stolte sport og det ga definitivt mersmak!!

Senere samme ettermiddag satte vi oss på bussen videre til Byron Bay, en svært så beryktet og ettertraktet småby for backpackere. Og alle historier stemmer hittil. Utrolig flott sted, nydelige strender, et paradis for surfere og mye festing. VI sjekket inn på et hostell der vi endte opp med å dele et "leilighetsrom" med fire gutter og en jente fra bussen, alle engelske. Det ble to netter der før jeg og Amelia, den engelske jenta, sjekket inn på et annet, billigere hostell ved stranda. Therese ble værende igjen siden de leide ut surfebrett gratis der.

Hittil i Byron har vi vært på gåtur opp til Fyrtårnet, hengt på stranda, prøvd surfe- og bodyboards, festet litt og ellers bare tatt livet med ro. Liker meg godt her! Lørdag morgen drar vi videre til Noosa, en nasjonalpark nord for Brisbane. Vi orker ikke dra innom Surfers Paradise eller Brisbane da vi ikke føler det er spennende plasser verdt å se og vi heller har lyst å bruke tid på steder lengre nord.

Until later, Ciao